Unge filmskaperen skapte nye ungdomshelter – Birk & Magna

Filip Kremner (t.v.) spiller Birk og Hermine Svortevik Oen spiller Magna.

De to filmstudie-kameratene lot ikke dødtiden under myndighetenes pandemitiltak gå til spille. De satte seg ned og realiserte sitt drømmeprosjekt. Resultatet kan du se på kino denne sommeren.

Birk & Magna – Gruvens mørke hemmelighet beskrives av filmdistributøren som «sommerens store barnefilm» og «en eventyrlig thriller for barn om vennskap, identitet og naturvern».

KINOMAGASINET slo av en prat med regissør og manusforfatter Christer Steffensen.

– Christer, hvordan fikk du og med-forfatter og produsent Sivert Kalvø Harang idéen til Birk & Magna-filmen?

– Det var tidlig på året, i 2020, da Covid-19 og karantene i praksis gjorde både meg og Sivert arbeidsløse. Da bestemte vi oss for å ta fatt på et prosjekt vi hadde drømt om siden vi studerte film sammen. Vi hadde allerede en mengde kortfilmer og og musikkvideoer bak oss, men nå ville vi legge all fornuft til side og satse på drømmen: En helaftens spillefilm. Vi hadde lenge lekt med idéen om en øko-thriller for barn eller ungdommer,   hvor miljøkriminalitet og et stort mysterium skulle stå i sentrum, med sterke og komplekse karakterer. Idéen utviklet seg fra et litt paranormalt og åndelig konsept, til å bli en mer realistisk og jordnær fortelling. Vi hadde også klart for oss hvem vi ønsket i hovedrollene, og skrev egentlig hele filmen for de to strålende talentene Hermine Svortevik Oen og Filip Kremner, som også endte opp med å spille i filmen.

– Hvordan gikk dere frem for å få realisert filmprosjektet fra idé til pre-produksjon?

– Økonomien i prosjektet var selvsagt utfordrende. For det første skulle vi sette i gang med opptakene relativt raskt, og søkeprosesser for støtte kan ta lang tid. For det andre hadde ingen av oss gjort spillefilm før, så utsiktene til å få støtte til et så stort prosjekt så dystre ut. Heldigvis fikk vi en fantastisk drahjelp av flere private aktører og sponsorer. Mediefondet Zefyr kom også på banen med en uvurderlig støtte. I tillegg hadde vi et stort arsenal og nettverk av for tiden arbeidsløse, mange relativt nyutdannede og svært talentfulle filmarbeidere som sultet etter å vise hva de var gode for. Vi fikk satt sammen et fantastisk team.

– Vi opplevde en voldsom optimisme og at mange hadde virkelig tro på manuset, såpass at mange svært dyktige og erfarne ringrever i filmmiljøet i Bergen ønsket å være en del av prosjektet. Våren 2020 var altså svært hektisk. Vi måtte få på plass finansiering, team, gjennomføre casting, prøvefilminger, finne locations og mye mer. Alt ble gjort på relativt kort tid. Helt i slutten av juni 2020 hadde vi den første innspillingsdagen. Alt var enda ikke på plass, men det føltes helt fantastisk og surrealistisk på samme tid, at vi hadde klart å komme dit.

– Hvordan fant dere skuespillerne?

– De to unge lovende hovedrolleinnehaverne Hermine Svortevik Oen og Filip Kremner visste vi om. Vi gjennomførte likevel prøvefilminger med dem, og hadde andre til vurdering. Helge Jordal hadde vi begge jobbet med tidligere, og jeg skal innrømme at vi skrev Arn-karakteren med ham i tankene. Helge har en fantastisk autoritet og faderlig trygghet over seg, som karakteren trengte.

– Å finne den riktige antagonisten var verre. Jeg husker jeg snakket med Helge Jordal, og vi mente begge at rollen som kraftverkssjefen Erik var en kompleks og fin rolle som Bjarte Hjelmeland sikkert kunne takle utmerket. Jeg tror kanskje Helge la inn et godt ord for oss. Bjarte fikk lese manuset, og han likte det heldigvis svært godt, og ønsket å være med. Jeg var helt i himmelen da han gav meg beskjeden om at han takket ja til rollen. De andre rollene i filmen ble valgt ut gjennom flere runder med prøvefilming. De fleste ble headhuntet, enten på tips fra casting-folk eller andre filmskapere, eller fra tidligere prosjekter jeg og Sivert hadde gjort. Casten av de mindre rollene er en nydelig blanding av profesjonelle skuespillere og type-kastede og svært dyktige amatører.

– Hva var de største utfordringene med å få laget filmen?

– Under innspillingen sto vi ovenfor en rekke mer overkommelige utfordringer, som innspilling på plassen Matre i Masfjorden. Et nydelig sted, men som viste seg å være et «regnhøl» av dimensjoner, som får selv Bergen til å fremstå som tørr og fin. I tillegg var vi en av de første produksjonene i landet som startet opp med koronatiltak på sett.

Alt dette var utfordringer som kunne løses, men selve finansieringen var kanskje det mest utfordrende. I tillegg ble filmen laget under svært usikre rammer, og ingen distributør var på plass under innspilling eller tiden etter. Det var gjerne derfor det tok oss så lang tid å fullføre filmen. Mangelen på kapital og mangelen på noen som kunne være med å få spredt filmen til et publikum over det ganske land. Da Norsk Filmdistribusjon kom på banen var det som om hele prosjektet fikk en ny glød! Vi forsto at filmen vår virkelig hadde et stort potensiale.

– Ser dere for dere en serie med filmer?

– Filmen er skrevet for å kunne stå på egne ben, og det er en fortelling med en tydelig avslutning. Men både Birk og Magna er interessante og komplekse karakterer som absolutt ville være interessante å utforske videre. Så tja? Hvem vet?

LES KINOMAGASINETS ANMELDELSE HER:

Anmeldelse: Birk & Magna – gruvens mørke hemmelighet