Han er M:I-filmseriens Q

T. og Q alias Tom Cruise og Christopher McQuarrie i et sjeldent rolig øyeblikk.

Han er kjent som McQ, blant venner og bekjente, og er i ferd med å lage sin fjerde Mission: Impossible-film.

Del to av sommerens storfilm kommer nemlig allerede i 2024. Hva driver Christopher McQuarrie videre – foruten Tom Cruises elleville idéer?

Opprinnelig var tanken at en ny regissør skulle lage hver sin Mission: Impossible-film. Men etter Mission: Impossible – Rogue Nation (2015) var Tom Cruise så fornøyd at han også hyret Christopher McQuarrie til å lage Mission: Impossible – Fallout (2018). De siste årene har de jobbet med Mission: Impossible – Dead Reckoning Part One (2023) og Mission: Impossible – Dead Reckoning Part Two (2024).

Med Mission: Impossible – Rogue Nation innførte McQ at fast team av IMF-agenter – Ethan, Benji, Ilsa og Luther – og fulgte dem mens de prøver å redde verden uten å miste hverandre . Den rike historien bygget rundt disse fire har ført til Mission: Impossible – Dead Reckoning, det største oppdraget noensinne, hvor innsatsen er både global og intenst personlig.

Å følge Ethan Hunt mens fortiden hans kommer tilbake for å hjemsøke ham, og alle de han elsker blir satt i fare, førte til reiser over hele verden – fra Abu Dhabi til Roma til Venezia til Norge. I samarbeid med Tom Cruise satte McQuarrie seg for å gjøre ikke bare det største oppdraget ennå, men en filmopplevelse ulik alle andre.

– Du har allerede regissert to Mission: Impossible-filmer. Hva fikk deg til å bestemme deg for at din neste skulle bestå av to deler?

– Da vi laget Fallout, bygde vi på erfaringene vi hadde fra Rogue Nation, når det gjelder karakterdynamikken og historien. Vi har hatt virkelig suksess med forholdet mellom Ethan og Ilsa, og vi oppdaget at det var like mye å hente fra karakterene, som det var fra handlingen. Vi fokuserte på det i Fallout og endte opp med en lengre film, rett og slett fordi vi ikke skulle spare på handlingen. Da jeg gikk inn i disse filmene, sa jeg: «Hvis jeg skal gjøre det igjen, vil jeg utvide det ytterligere. Jeg vil gå dypere inn i Ethans karakter og dypere inn i karakterene rundt ham», som vi visste ville generere en større historie. Vi ville ikke lure oss selv og prøve å presse alt dette inn i løpet av to timer og 20 minutter, hvor vi alltid føler presset til å levere en strammere film. La oss bare lage en større film og kutte den i to og gi oss selv pusterom til å yte den rettferdighet. Jeg liker alltid å si at hver Mission-film har et eget intelligens. Vi følte nesten at franchisen ønsket å spre vingene og fly, og ønsket å vokse til noe enda større. Og det har den absolutt.

– Hvordan forteller du en todelt historie, men får begge filmene til å føles komplette hver for seg?

– Vi holdt oss egentlig til regelen som vi har skrevet for oss selv på Mission: Impossible, som er at hver film må stå alene. Du kan ikke be publikum om å forlate en film, mentalt, og prøve å huske en annen. For oss bryter det trolldommen. Så, del én måtte fungere helt for seg selv, som en komplett film med en tilfredsstillende slutt. Det måtte ende på en slik måte at hvis det ikke var noen del to, så er alt i orden. Samtidig vil du føle et ønske om en fortsettelse på eventyret. Og så måtte del to stå for seg selv, enten du hadde sett del én eller ikke. Det var det. Det var reglene, for å gjøre dem selvstendige. Tom og jeg er helt fokusert på en oppslukende opplevelse for publikum. Vi vil ikke at du skal gjøre jobben. Vi vil at du skal ha en følelsesmessig opplevelse og så tenk epå det etter, men ikke under filmen.

– Du har sagt at du vil at Mission: Impossible – Dead Reckoning Part One skal føles «eventyrlig». Hva mener du med det?

– Utfordringen med disse filmene, for hver regissør – i mitt tilfelle fire ganger nå – er at du må utvide og bygge videre på det som har kommet foran deg, men du må holde på det originale DNA-et. Jeg visste da vi skulle lage en film i to deler at vi måtte nettopp det! Det betydde at du trengte den eventyrfølelsen. Det føltes som den åpenbare ingrediensen du trengte, for å rettferdiggjøre størrelsen. På tvers av disse to filmene vil du føle at verdenen deres stadig utvides, og du vil dra til steder franchisen aldri har vært, til deler av verden du aldri har sett på denne måten. Og ærlig talt, noen av dem vil ikke eksistere mye lenger. Det har virkelig vært et ganske eventyr, både i tilblivelsen av filmen og i selve fortellingen. Vi har virkelig tatt denne til kanten av verden.

– Fortell oss om Gabriel, skurken i filmen. Hva gjør ham til en så stor motstander for Ethan?

– Gabriel er en karakter fra dypt i Ethans fortid, fra før Ethan var Ethan Hunt vi kjenner. Og han representerer noe som langt på vei er den største, mest uoverkommelige trusselen Ethan har møtt. Utfordringen er så global som den overhodet kan bli. Alt mellom Gabriel og Ethan er også utpreget personlig. De kjenner hverandre fra lenge, lenge siden med en delt begivenhet i fortiden som har gjort dem begge til de er i dag.

– Tom har sagt at du og han begge var tognerder som barn. Er det der togsekvensen kom fra?

– I utgangspunktet elsker vi David Lean, Buster Keaton og John Frankenheimer. Alle disse filmet på et eller annet tidspunkt et slags spektakulært togkræsj. Jeg ønsket virkelig å bruke alt franchisen har lært meg for å ødelegge et tog. Det var stort sett det! Selvfølgelig, på Mission, har alt en tendens til å utvide seg. For andre filmer vil et togvrak være et klimaks. I dette tilfellet er selve togvraket bare den starten av klimakset.

– Det enorme motorsykkelhoppet, foretatt i Norge, er det største stuntet i Mission: Impossible-historien. Det er en enorm, farlig bragd for Tom Cruise å gjøre. Men hvordan er det å være mannen som leder ham til å gjøre det?

– Jeg tror Simon Pegg har fortalt historien i Fallout, da han og Rebecca så Tom falle ned på nyttelasten under helikopteret. Ingen av dem forsto hva stuntet var. De hadde nettopp dukket opp i New Zealand og de trodde Tom faktisk hadde falt. Rebecca ble lamslått. Det var lokalt filmmannskap som heller ikke forsto hva stuntet var, og noen kom på radioen og sa: «Jeg tror vi har mistet Tom». Det er når du vet at stunts virkelig fungerer, at selv folk som er med og lager filmen tror at det er ekte. Når det gjelder motorsykkelen var det så mange ukjente faktorer at vi rett og slett ikke kunne forutse hva som ville skje da han kjørte utfor rampen. Men alt er relativt. Jeg har siden hatt langt mer skremmende opplevelser med Tom, som du vil se i neste film etter denne!

Basert på produksjonotater fra filmselskapet.

 

LES OGSÅ VÅR ANMELDELSE:

https://kinomagasinet.no/artikkel/anmeldelse-mission-impossible-dead-reckoning-part-one-tom-den-uslaelige/