En oppsummering av Cannes 2023

Årets plakat for Cannes filmfestival

Anatomy of a Fall fikk Gullpalmen og norske Marlene Emilie Lyngstad vant La Cinef-prisen.

Den pompøse filmfestivalen langs den vakre, franske strandpromenaden ble preget av mange nydelige øyeblikk. Mens nordmenn kunne nyte 17. mai-feiring, så kom filmskapere fra ulike verdensdeler til Cannes i Frankrike. Den 76. festivalen fant sted mellom 16. mai og 27. mai. I år var jurypresidenten Ruben Östlund. Han vant Gullpalmen i fjor for Beste film, for filmen Triangle of Sadness, og ble Oscar-nominert tidligere i år.

Åpnet med Johnny Depp

Johnny Depp og Amber Heard preget nyhetsbildet i 2022 med en lang rettsak. Etter at Depp kom positivt ut av rettsaken, så startet innspillingen av Jeanne Du Barry, sommeren 2022, hvor han spilte rollen som kong Ludvig 14. Den franske regissøren Maïwenn spiller også tittelrollen, om Jeanne som er en kvinne som klatrer opp i hierarkiet og forelsker seg i kongen.

Another World Entertainment har sikret seg den norske distribusjonen av denne filmen.

Norsk regissør vant pris

I 2021 og 2022 så vi norske regissører med fantastiske filmer på programmet. I år er det ingen spillefilmer fra landet vårt, men norske Marlene Emilie Lyngstad debuterte i programmet Cinéfondation med Norwegian Offspring. Cinéfondation er programmet hvor enkelte avgangsfilmer fra ulike filmskoler i hele verdenen blir vist. Hun har studert på Den danske filmskolen og representerte herved den. Hun har allerede vært kortlistet til en Amanda og fått hederlig omtale ved Kortfilmfestivalen i Grimstad.

Norwegian Offspring handler om en mor som dør, og hennes fremmedgjorte sønn – besatt av teorier om undertrykkelsen av mannlig seksualitet i det moderne samfunnet – begynner å lengte etter eget avkom. Amandavinner Jan Gunnar Røise har hovedrollen. Filmen vant La Cinef-prisen og den 26 år gamle regissøren kan nå vende snuten tilbake til Norge som Cannes-vinner. Hun er den eneste norske vinner i dette programmet som ble etablert i 1998.

Ærespris til Michael Douglas og Harrison Ford

Under åpningen av festivalen fikk Michael Douglas en vel fortjent ærespris. Dokumentaren Michael Douglas, The Prodigal Son hadde sin premiere under festivalen og tar for seg mannen som stod i skyggen av sin far, Kirk Douglas. Michael klarte det. To Oscar-priser, fem Golden Globes og en Emmy. I tillegg så kan han skryte på seg prestisjetunge priser som the Cecil B. DeMille Award og AFI Life Achievement Award. Det er ikke uten grunn. Han har gjennom sin lange karriere gitt oss kalkulerte og strålende prestasjoner. Allerede på 70-tallet produserte han klassikeren One Flew over the Cuckoo’s Nest, men som skuespiller så er det mange som husker han fra 80-tallet i rollen som Gordon Gekko i Wall Street. Han er helt fantastisk i thrillere og spiller helt fabelaktig i rollene sine i både Fatal Attraction, Basic Instinct og The Game. Det er usedvanlig hvordan han gå fra slike roller, til å spille Liberace i HBOs Behind the Candelabra. For den yngre garde, så er han også kjent for sin rolle som den viktige Dr. Hank Pym i Marvel-filmene.

«Fra min første gang her i 1979 for The China Syndrome til min siste premiere for Behind the Candelabra i 2013, har festivalen alltid minnet meg på at kinoens magi ikke bare ligger i det vi ser på skjermen, men i dens evne til å påvirke mennesker over hele verden. Etter mer enn 50 år i bransjen, er det en ære å returnere til Croisetten for å åpne festivalen og omfavne vårt felles globale filmspråk,» forteller Douglas om Cannes-festivalen i år.

Fra et filmikon til et annet. Den 80 år gamle Harrison Ford kunne sjarmere oss på tidlig 70-tallet med hans kjekke karakter i American Grafitti, men kunne bevise mye senere et nyansert skuespill som en usympatisk karakter i The Mosquito Coast. Han kunne ha merkbare biroller i filmer som Apocalypse Now!, men også spille noen i helt andre sjangre, som den interessante hovedrollen hans i Blade Runner. Han har spilt i flere actionfilmer og thrillere, som The Fugitive, Air Force One og Clear and Present Danger, men også mer krevende roller som hans Oscar-nominerte prestasjon i Witness. Det er ikke mange som klarer å bli et filmikon på samme måte som Harrison Ford. Ikke bare med en karakter, men med flere. Rollene som Han Solo i Star Wars-filmene og som Indiana Jones er noen av de mest bemerkelsesverdige i amerikansk filmhistorie. Han har allerede mottatt det amerikanske filminstituttets Life Achievement Award i 2000, Cecil B. DeMille-prisen i 2002, en æres-César i 2010 og i år vant han en æresgullpalme (Palme d’or d’honneur).

«De sier at når du er i ferd med å dø, ser du livet ditt passere foran øynene dine, og jeg så nå livet mitt passere foran øynene mine,» sa Ford da de viste en montasje av hans filmkarriere under tildelingen av denne prestisjetunge prisen. Han var i salen sammen med sin kone Calista Flockhart, samt staben fra filmen Indiana Jones and the Dial of the Destiny. Denne filmen hadde premiere under festivalen, 15 år etter at forrige film i franchisen hadde premiere på samme festival.

Indiana Jones and the Dial of Destiny har norsk kinopremiere 28. juni.

Martin Scorseses epos

En annen som er like gammel som Harrison Ford, er den kritikerroste regissøren Martin Scorsese. Det var mange forventninger til den nyeste filmen hans, som fikk sin premiere i Cannes. Killers of the Flower Moon er tittelen og den er basert på boken Killers of the Flower Moon: The Osage Murders and the Birth of the FBI. Scorsese slo seg sammen med den talentfulle manusforfatteren Eric Roth, som har hatt en penn i mange manusprosjekter over årene. Han har vært med å skrive manuset til alt fra Forrest Gump og Munich, til A Star is Born og Dune. Det er en stor bredde i arbeidet og sammen med Scorsese har de skrevet manuset til en kjempestor film.

Killers of the Flower Moon er et langt kunstverk, med en spilletid på 3 og en halv time. Slike spilletider kan vi huske fra de historiske eposene vi hadde på 50- og 60-tallet, slik som Lawrence of Arabia, Cleopatra, Dr. Zhivago og Ben-Hur – som alle kan skryte på seg en ufattelig lang spilletid (sammen med en klassisk Intermission midt i). Killers of the Flower Moon er et storslagent drama som finner sted på 1920-tallet. Filmen forteller om medlemmene av Osage-stammen i det nordøstlige Oklahoma, som ble myrdet under mystiske omstendigheter. Disse mordene skjedde også rett etter at det ble funnet olje på stedet de bodde. Alt dette utløste en stor FBI-etterforskning.

Martin Scorsese gjenforenes med både Leonardo DiCaprio og Robert De Niro, som har spilt i Scorsese-filmer før. Dette er den ellevte gangen De Niro og Scorsese jobber sammen. I rollebesetningen finner vi også Lily Gladstone, Jesse Plemons, John Lithgow og Brendan Fraser for å nevne noen.

 

En annen auteur med en film i programmet var Wes Anderson. Han var noe uheldig med sin forrige film. The French Dispatch skulle åpne festivalen i 2020, men grunnet pandemien, ble hele festivalen kansellert. Filmen kom ut året etter, men da var kanskje interessen borte? Filmen kom senere ut på kinoer og gjorde det betraktelig mye dårligere enn Wes Andersons tidligere realfilm (The Grand Budapest Hotel kapret til seg over 170 millioner dollar, mens The French Dispatch tok hjem 46 millioner). Hvorvidt Asteroid City blir en kommersiell suksess gjenstår å se, men det var mange positive kommentarer etter at filmen ble vist i Cannes.

 

 

Avslutningsseremonien

I kjent stil blir vinnerne av Gullpalmen annonsert på festivalens avslutningsseremoni. Ruben Östlund og resten av juryen presenterte vinnerne.

Beste skuespiller gikk til Kōji Yakusho for Perfect Days. Filmen er regissert av veteranen Wim Wenders, som har trullbundet oss med The Salt of the Earth, Wings of Desire og Paris, Texas for å nevne noen. Perfect Days handler om Hirayama, som er spilt av Yakusho, som jobber som toalettrenser i Tokyo. Han virker fornøyd med sitt enkle liv og vier fritiden sin til sin lidenskap for musikk og bøker. Hirayama har også en forkjærlighet for trær og fotograferer dem.

Beste skuespillerinne gikk til Merve Dizdar for About Dry Grasses, regissert av den tyske mesterregissøren Nuri Bilge Ceylan, som er en kjenning av Cannes. Han har tidligere vunnet den gjeveste prisen, så filmene hans er godt ettertraktet. Hans nyeste film handler om en mannlig lærer som jobber på landsbygda i det østlige Anatolia med håp om å flytte til Istanbul når vedkommende blir anklaget for å ha misbrukt en elev. Han møter på Nuray, spilt av Dizdar, som kanskje kan hjelpe angsten hans.

Beste manus gikk til Yuji Sakamoto for Monster.  Hirokazu Kore-eda har regien på denne filmen, kjent fra filmer som Still Walking og Shoplifters. Denne japanske regissøren har samarbeidet med manusforfatteren Yuji Sakamoto for å bringe frem en engasjerende historie om en gutt som begynner å oppføre seg mistenksomt.  Filmens musikk er komponert av Ryuichi Sakamoto, som døde nå i mars 2023 – en fabelaktig komponist som har vunnet en Oscar, en BAFTA, en Grammy og to Golden Globe-priser. Filmen er derfor dedikert til hans minne.

Juryprisen gikk til Fallen Leaves av våre kjære nabo, den finske Aki Kaurismäki. Kjent for sin minimalistiske stil, men stillestående kamera, så har han nå kommet ut med en tragisk komedie om en singel dame i Helsinki. Hun jobber på en null-timers kontrakt i et supermarked. En natt, mens hun sorterer plast, møter hun ved et uhell den like ensomme arbeideren Holappa. Mot alle odds og misforståelser prøver de å bygge et forhold.

Beste regi gikk til Tran Anh Hung for The Pot-au-Feu. Filmen har godeste Juliette Binoche i hovedrollen. Hun spiller Eugenie, en anerkjent kokk, og forholdet hun har til gourmeten hun har jobbet for de siste 20 årene. Tran Anh Hung har vært litt anonym de siste årene, så kan dette være hans retur til godformen han hadde på 90-tallet med hans beste filmer: The Scent of Green Papaya og Cyclo.

Et av de mest tårevåte øyeblikkene var da Quentin Tarantino kom opp og introduserte Roger Corman. Kongen av kultfilm! Den 97 år gamle filmskaperen har en vannvittig karriere av det rare, morsomme og det som kan kalles «guilty pleasure». Filmer som The Masque of Red Death, The Little Shop of Horrors (og her snakker vi originalen fra 1960), X, The Raven, Attack of the Crab Monsters, The Wasp Woman, It Conquered the World og mye annet. Han distribuerte også mange utenlandske filmer til USA, som filmene til Federico Fellini, Ingmar Bergman, François Truffaut og Akira Kurosawa. For alt vi vet, så er han grunnen til at disse filmskaperne fikk så mye interesse i USA og at så mange filmskapere ble inspirert av disse geniene. Han var kjempeglad for å møte Tarantino, juryen og resten av publikummet under avslutningsseremonien i Cannes.

Det ble stående applaus da han kunne presentere prisen for Grand Prix. Den gikk til Jonathan Glazers The Zone of Interest. Han har ikke laget en film på ti år, og sist han kom ut med en film var den kritikerroste Under the Skin med Scarlett Johanssson. Filmen floppet på kinoer, men denne unike science-fiction-filmen vant mange priser for sin helt unike fortelling. I The Zone of Interest møter vi kommandanten for Auschwitz, Rudolf Höss, og hans kone Hedwig, som streber etter å bygge et drømmeliv for familien sin i et hus og en hage ved siden av konsentrasjonsleiren. Filmen ble spilt inn i 2021 i Auschwitz, men i motsetning til filmer som Schindler’s List, så er vi «på andre siden av veggen». Filmen skal være en meditasjon av ondskap og følger hvordan nazistene lever et idyllisk liv, i flotte hus langs store enger, ved siden av helvete på jord.

Gullpalmen gikk ikke til The Zone of Interest, men til den franske thrilleren Anatomy of a Fall, regissert av Justine Triet. Samuel blir funnet død i snøen utenfor hans hytte. Der bodde han sammen med sin kone Sandra og deres svaksynte 11 år gamle sønn Daniel. En etterforskning starter og det blir vanskelig å vite om han tok sitt eget liv eller ble drept. Sandra er tiltalt, og vi følger rettssaken hennes hvor Daniel føler han er fanget i midten.

Norske Another World Entertainment har kjøpt opp distribusjonsrettighetene til denne filmen og skal kinolansere den her i Norge.

 

I tillegg ble det delt ut to mindre priser. Gullkameraet for beste debutfilm gikk til Inside the Yellow Cocoon Shell av Thien An Pham. Gullpalmen for beste kortfilm gikk til 27 av Flóra Anna Buda.