Anmeldelse: The Flash

Leverer The Flash en tilfredstillende finale til DC-universet som startet med Man of Steel i 2013? Ja, på tross av all kontroversen, klarer den det!

The Flash er muligens en av de mest kontroversielle filmene som eksisterer. Hovedskuespilleren Ezra Miller har gjort mye grovt ulovlig de siste årene, noe som gjør det vanskelig å anmelde filmen. Jeg støtter ikke personens handlinger på noen måte. Men som det sies skal man kunne skille kunstnerne fra kunsten (det går jeg videre inn på nederst i anmeldelsen), og det er det jeg vil gjøre i resten av anmeldelsen.

Narrativet i filmen er basert på det som er den mest kjente Flash-tegneserien, Flashpoint. Det grunnleggende med konseptet går ut på at Flash reiser tilbake i tid for å redde moren sin. Dette forandrer mye på godt og vondt.

Denne tegneserien har allerede vært adaptert to ganger før. En gang som den animerte filmen Justice League: The Flashpoint Paradox fra 2013 og en episode i sesong 3 av The Flash-TV-serien i 2016. Den animerte er meget trofast til det originale verket, mens TV-episoden samt årets film tok seg drastiske friheter for å friske opp konseptet. Disse frihetene er med på å gjøre en ellers forutsigbar film meget fengslende og interessant.

Ezra Miller tar her med seg det beste av sin tolkning av Flash-rollen. Dette gir oss en spennende og annerledes versjon av karakteren. Spesielt siden han må spille to forskjellige versjoner av rollen – en yngre og en litt eldre. Dette gir mye herlig komikk gjennom filmen selv om det ikke alltids treffer.

Miller klarer likevel ikke å overgå andre tolkninger som Grant Gustin (2014-2023) eller John Wesley Shipp (1990-1991) som spilte karakteren i hver sin serie. Både Gustin og Shipp la mye mer av ekte personer i de rollene.

I denne filmen får vi også en god dose Batman med to inkarnasjoner av den kjente helten. Først er det Ben Affleck som fortsetter en ganske god tolkning av Batman. Så skifter vi over til selveste Michael Keaton som viser at han fortsatt er en av de beste Batman-skuespillerne noen gang (bare slått av Robert Pattinson og Kevin Conroy). Dette er hans store comeback som Batman med 31 år siden forrige gang i 1992 med Batman Returns. Og det føles for det meste like episk som det jeg hadde forestilt meg da det ble annonsert.

Sasha Calle gjorde en forbausende god prestasjon som Supergirl som sin filmdebut. Hun skinner mye i scener hvor hun spiller både på kroppsspråket og den generelle portretteringen av Supergirl. Jeg ville gjerne likt om de kunne bygd det opp enda mer, men samtidig så får vi en Supergirl-film om noen år, så da er det jo lurt å spare noen triks og utforske rollen ytterligere da.

Denne filmen har også tilbakekomsten til Michael Shannon som General Zod. Ikke mye av denne rollen har forandret seg fra når vi så den i Man of Steel, men Shannon klarer fortsatt å gi en kruttsterk skurkerolle i denne filmen. Mitt eneste ønske er at han var mer med i filmen, men bedre med for lite enn for mye.

Jeg vil også gi en hyllest til seriens herlige biroller spilt av Antje Traue, Ron Livingston, Maribel Verdú, Kiersey Clemons, Jeremy Irons, Luke Brandon Field og Ian Loh.

Dette er også en referansefest slik mange filmer er nå. Mange av dem er bra, morsomme og meget godt gjennomført, det var til og med noen jeg aldri hadde forventet å se. Samtidig er det også noen av referansene som bare ble litt mye og endte opp med bli upassende.

Actionscenene er oftest meget storslagne og episke. Fansen i meg humret og gledet seg mye over hvor råtøft dette så ut. Samtidig var det flere actionscener hvor spesialeffektene ikke var like overbevisende. Dette er noe jeg vanligvis ikke legger merke til fordi jeg er så fanget av historien, men her var det noen ganger hvor det var litt vel lett å skimte.

Alt i alt, på tross av store kontroverser klarer The Flash å gi meg en tilfredstillende og engasjerende avslutning på dette universet. Jeg skulle bare ønske at den ikke hadde sånne kontroverser knyttet til seg. Jeg skjønner det godt hvis det allerede har fått en del seere til å bestemme seg for å ikke se denne filmen.

Vanligvis ville jeg nok ha anbefalt denne filmen, men kan ikke 100% stå for i dette tilfellet. Det jeg derimot vil avslutte med er at du ikke bør føle noen skyldfølelse hvis du vil se den. Du har ingen kontroll over hva Miller eller andre filmfolk gjør, hvor pengene til denne produksjonen vil gå eller over de folkene sine fremtidige handlinger.

Hvis du uansett vil se denne filmen for å leve to og en halv time i en annen realitet og glede deg over alt det kule med filmen, så gi deg lov til det. Ingenting burde stå i veien for din glede av det! Om det så er The Flash, Harry Potter, Life of Brian, Cuties, Chinatown, The Pianist eller en film med Amber Heard, Mel Gibson, Josh Brolin, Jonathan Majors eller Michael Jackson. Du bør alltid få lov til å ha det gøy med hvilken som helst film det nå skulle være. Og det er noe INGEN burde skamme seg for, ei heller blitt lagt skam på av andre!

Takk til Odeon kino i Ski for pressepass!

PS:
Hvis du har tålmodighet nok så er det en artig liten scene etter all rulleteksten med en morsom gjesterolle.