Anmeldelse: The Beanie Bubble (Apple TV+)

På begynnelsen av 90-tallet begynte en av tiårets største leketøystrender i form av Beanie Babies. I The Beanie Bubble, Apple TV+ sin nyeste utgivelse, får vi et innblikk i «the crazy behind the craze».

Det er en god beskrivelse av det filmen har å by på. Filmen blander den sinnsyke sannheten av hva som virkelig skjedde med en solid dose kreativitet for å skape en handling som er underholdende og engasjerende. For de som selv var med på denne galskapen, de som ikke husker det, eller ikke var født når det skjedde, så gir filmen deg et fantastisk tilbakeblikk på en fascinerende del av leketøyshistorien. Filmen legger seg inn i stadig økende rekke filmer og TV-serier som forteller historien bak et kjent produkt.

Ved historiens sentrum finner vi Ty Warner (Zach Galifianakis). Ty var grunnleggeren av Ty, Inc, firmaet bak Beanie Babies. Han skilte seg fra konkurrentene ved å lage bamser, kosedyr, og lignende som ikke var fylt helt til randen med fyll. Dette ga lekene et unikt særpreg som gjorde det lett å identifisere et Ty, Inc. produkt.

Galifianakis gjør en utrolig jobb med å hente frem nyansene til Ty. På en side er han en narsissist; en usikker, barnslig og egoistisk figur. På en annen side er han omtenksom, kjærlig og inkluderende. Man blir dratt inn av karismaen til Ty, for deretter å bli brent av personligheten. I løpet av filmen får man en stor forståelse og empati for Ty. Man får nesten litt vondt av ham når man forstår hvorfor han er som han er. Dette er en honnør til Galifianakis sin prestasjon, men det er også en styrke ved manuset til Kristin Gore og Zac Bissonnette.

Manuset forteller historien til Ty gjennom hans møte med tre forskjellige kvinnelige karakterer. Dette er tre kvinner som kjente Ty på forskjellige tider og berørte ham som person på forskjellige måter. For å tydeliggjøre denne påvirkningen, så forsøker filmen å flette sammen forskjellige tidsperioder.

Robbie (Elizabeth Banks) var med på å grunnlegge Ty, Inc. Hun bidro til å utvikle selskapet til en millionbedrift, og var også en av de største støttespillerne for Ty i begynnelsen. Maya (Geraldine Viswanathan) er en innovativ bidragsgiver til selskapet. Hun utnyttet potensialet i nettbasert markedsføring for å gjøre Beanie Babies til en milliardindustri. Shelia (Sarah Snook) er en av Ty sine største kjærligheter. Sammen med barna sine gir hun Ty familien han sårt ønsker seg.

Skuespillerne har en vanskelig jobb med å balansere sine respektive prestasjoner med Galifianakis, men dette klarer alle tre. Det er liten tvil om at Banks kommer best ut av det. Hun og Galifianakis stjeler shower. De utfyller karakterene sine med nyanserte prestasjoner, og tar publikum med på en fantastisk reise. Snook og Viswanathan blir mer borte i handlingen. De leverer gode prestasjoner, men får ikke alltid så mye å gjøre.

Regissørene Kristin Gore og Damian Kulash er flinke til å kapre 80-talls og 90-talls følelsen. De har også vært flinke til å ikke overdøve handlingen med nostalgi utover det som kreves for filmen. Det er noen «call-backs», deilig musikk for å minnes begge tiårene, og klærne skriker 80- og 90-tallet.

Regissørene sliter derimot med måten handlingen er satt sammen. Den konstante hoppingen mellom årstall kan periodevis bli både forvirrende og irriterende. Det er scener man skulle ønsket ble forlenget for å gi litt mer kontekst, og noen scener man kunne fjernet for å bedre flyten. Siden handlingen ikke er fortalt kronologisk så er det ikke alltid åpenbart hvordan alle sekvensene henger sammen. Det blir litt som et puslespill hvor man legger ut biter uten å vite hva man forsøker å få bilde av. Sekvensenes relevans blir tydeligere mot slutten, men det hadde tjent filmen å gi litt mer kontekst tidligere.

En honnør til både manuset, regien, og skuespillerne er at man flere ganger stiller seg spørsmålet «Er dette sant?» Filmen begynner med en beskjed om at mye av det sprøeste i filmen er sant, men at det har blitt tatt noen kreative friheter underveis. Noen av karakterene er eksempelvis satt sammen av flere virkelige personer, og andre har fått nye navn for filmen. Man blir så engasjert i historien som blir fortalt, at man sannsynligvis vil søke opp noen av faktaene i etterkant. Det er alltid et tegn på en kvalitetsfilm.