Anmeldelse: Livets dans – rå, skjør og hjerteskjærende

Livets dans (original tittel: Houria) forteller en engasjerende og rørende historie om livet etter traumer.

I filmen møter man den unge danseren Houria (Lyna Khoudri) som trener for å bli en profesjonell danser i Algerie.

Om kveldene deltar hun på undergrunnsgambling for å tjene penger. En kveld overlever hun et brutalt ransforsøk, men brekker ankelen og mister evnen til å snakke. Hvordan kommer man seg tilbake til et normalt liv etter å ha opplevd så mye smerte?

Handlingen tar oss med på en reise gjennom dype nasjonale og personlige traumer. Man får vite at alle innbyggerne i Hourias hjemby i Algerie har lidd tap som følge av den blodige borgerkrigen landet var igjennom. Houria blir en del av et fellesskap sammen med andre mennesker som har lidd store tap i livene sine. Med seg på laget har hun også sin støttende og sjarmerende bestevenn Sonia (Hilda Amira Douaouda) og sin fantastiske mor Sabrina (Rachida Brakni).

Regissør og manusforfatter Mounia Meddour tar med seerne inn i en verden fylt av hjerteskjærende, såre og personlige traumer. Hun lar historiene ta fokus og det er smerten til karakterene som driver handlingen videre.

Karakterene føles ekte og troverdige fordi vi blir en del av deres smerte. Vi kjenner lidelsene de har vært gjennom, og vi bryr oss om karakterene. Når de har det vondt, får vi vondt. Når de får det bedre, får vi det bedre.

Selv om Meddour gjør en fantastisk jobb bak kameraet for å oppnå denne effekten, kan man ikke skryte nok av de fantastiske prestasjonene foran kamera. Lyna Khoudri gir Houria en delikat skjørhet og sårhet det kan være vanskelig å beskrive. Hun klarer å balansere så mange forskjellige følelser i løpet av filmen, det er helt magisk å se på. Mange av disse følelsene må komme frem uten dialog eller kun via dans, og det forsterker kvaliteten til Khoudris prestasjon når hun lykkes i å få frem alle de følelsene. Khoudri og Meddour jobbet sammen på den fantastiske filmen Kampen for livet (original tittel: Papicha). Det er tydelig at kjennskapen de har til hverandre lar dem få ut noe ekstra i de mest hjerteskjærende scenene.

Man må også trekke frem Hilda Amira Douaouda som bestevennen Sonia. Hun er en energisk, positiv og sjarmerende person som føles ekte. Selv om rollen hennes er relativt liten, gjør hun et stort inntrykk. Vi tror på at hun og Houria har vært venner i mange år fordi kjemien mellom Khoudri og Douaouda er så naturlig.

Jeg vil også fremheve Rachida Brakni som moren Sabrina. Det hadde vært lett å bli litt borte blant de andre karakterene, men Meddour har gitt Sabrina noen absolutt hjerteskjærende scener. Her klarer Brakni å gi karakteren den troverdigheten som trengs for at man skal føle for henne. Man klarer  å se Sabrina som en seriøs og respektert danseinstruktør, og som en kjærlig og hengiven mor.

Det er mange andre mindre og større karakter som hjelper å fylle ut denne verden Houria lever i. Det er en spennende og interessant verden man ønsker å bli bedre kjent med. Dette forsterkes ytterligere av den herlige musikken til Yasmine Meddour og Maxence Dussere, samt det fantastiske kamera arbeidet til Leo Lefevre. Klippingen av Damien Keyeux er også av høy kvalitet. Alle gjør sterke og riktige valg som drar oss inn i scenene. De er flinke til å balansere behovet for variasjon og behovene til de forskjellige scenene. Det redder filmen fra å føles statisk og kalkulert. Den føles heller rå, ekte og personlig.

Selv om det er mye bra i filmen, må man påpeke at det er noen mindre svakheter også. De fleste av disse kommer fra manuset til Mounia Meddour. Det er flere mindre handlingselementer som blir introdusert underveis uten at de blir løst eller nevnt igjen. Disse handlingselementene er ofte forstyrrende og trekker vekk fra den sentrale handlingen rundt Hourias bearbeiding av traumene sine. Filmen burde heller fokusert på Houria sin utvikling eller gitt oss mer informasjon om noen av de karakterene hun møter på behandlingssenteret. Det ville videreutviklet og forsterket det følelsesmessige inntrykket fra filmen.