Anmeldelse: How to Blow Up a Pipeline

Jeg tror at How to Blow Up a Pipeline kunne bli en mye bedre TV-serie, enn film. Hvor man som i The Wire (2002–2008) følger begge sider, her blir det da miljøaktivister og FBI.

En miniserie som hadde fulgt de åtte unge menneskene, og gått mer i dybden på hvorfor hver enkelt blir med på aksjonen, hadde gitt både skuespillere og seere mer å bite i.

For det å gå fra å være miljøaktivist i mer harmløse former, til å bli med på å lage kraftige bomber med enorm sprengkraft, er et langt steg å gå.

Og det er ikke alle de involverte som er like «hardcore», eller helt vet hva de har begitt seg inn på.

Dette skisserer filmen greit, men det blir for lite kjøtt på beinet til at man bryr seg altfor mye om aktivistene, ettersom tiden for de åtte på lerretet er ganske jevnt fordelt utover filmens 1 time og 43 minutters kjøretid.

Filmmanuset er basert på en bok (sakprosa) av den svenske forfatteren Andreas Malm, og boken har samme tittel som filmen.

Det bearbeidede filmmanuset er skrevet av filmens regissør, Daniel Goldhaber, i tillegg til Ariela Barer og Jordan Sjol. Goldhaber har tidligere regissert Cam (2018).

Barer spiller også karakteren Xochitl i filmen, og hvis noen kan kalles hovedrolleinnhaver så er det vel henne. Det er Xochitl, studenten fra California, som får ideen om drastiske handlinger i en universitetstilværelse hun finner ganske så meningsløs.

Filmen gir oss regelmessige tilbakeblikk, slik at vi får med oss de forskjellige grunnene til at de involverte føler hat mot oljeselskap og andre bedrifter som skader miljøet. Vi har en ung kvinne med kreft, og kreften skyldes miljøgifter, slik Julia Roberts bekjemper i Erin Brockovich (2000).

Det er Theo (Sasha Lane) som har kort tid igjen å leve, og som samtidig frembringer mest sympati, i tillegg til hennes dedikerte partner Alisha (Jayme Lawson).

Alisha er motvillig til den ekstreme aksjonen, og med god grunn, men hennes følelser for sin syke partner gjør at hun blir med på det FBI kaller en terroraksjon.

Uten å røpe altfor mye, kan jeg fortelle at FBI har taket på en av gruppens medlemmer. Akkurat på dette punktet skurrer det for meg, da det virker urealistisk at FBI ikke er tettere på gruppen under både forberedelser og utføring av bombingen.

Alisha (Jayme Lawson) er villig til å gå langt for å ta vare på sin kreftsyke partner (Theo: Sasha Lane).

Michael (Forrest Goodluck) er den farligste og mest destruktiv personen i gruppen (intenst og godt spilt av Goodluck). Vi får se at han vokser opp med en støttende mor (Irene Bedard), og at han samtidig bærer på mye frustrasjon og hat.

How to Blow Up a Pipeline viser oss hvor forskjellige typer mennesker som kan være aktivister, og hvor viktig det er å kjempe for det man tror på, uten å risikere både andres og eget liv. Dette gjør filmen på en tankevekkende måte, og regissør Goldhaber bygger opp spenningen godt, scenene er effektivt klippet i det som er filmens nåtid. Gavin Brivik sitt soundtrack, som bringer mine tanker inn på Vangelis’ sitt legendariske soundtrack til Blade Runner (1982), gir også den rette atmosfæren til filmens handling.

Tilbakeblikkene i filmen er ikke like godt håndtert etter min mening, men gjør nytten som forklarende sekvenser. Vi har den unge landeieren Dwayne (Jake Weary) som sammen med kone (Olive Jane Lorraine) og barn blir drevet bort fra gård og grunn av oljeselskapet, og vi har studenten Shawn (Marcus Scribner) som verver Dwayne til å være leder av aksjonen. Dwayne er den lommekjente, den som finner riktige steder å plassere bomber.

Og vi har også et kjærestepar til i gruppen: Rowan (Kristine Froseth) og Logan (Lukas Gage), stormende forelsket og med et mer unyansert bilde på hva som foregår. Spesielt Logan gir inntrykk av at hans største fokus er å imponere kjæresten med heltemodige handlinger på vegne av miljøbevegelsen. Dette setter ham i en svært farlig situasjon, som ikke er gjennomtenkt fra hans side. Disse to skuespillerne viser god kjemi, og godt samspill på lerretet.

Kristine Froseth (født 1995) er en norsk skuespiller og modell, hun har allerede opparbeidet seg en god CV. Hun spiller blant annet i filmen Sierra Burgess Is a Loser (2018), og TV-serien Looking for Alaska (2019), flere nye prosjekter er på gang viser IMDb.com.

How to Blow Up a Pipeline har mange gode takter, både regi og skuespill er på et bra nivå, så jeg kjedet meg ikke i kinosalen. Her har det vært unge mennesker involvert på begge siden av kameraet, og det kan forventes prestasjoner av den gode og tankevekkende sort også videre fremover vil jeg tro.