KINOFILM : Farao, den fredløse og prinsessen
FILMFAKTA
Premiere: 28.04.2023
Originaltittel: Le Pharaon, le Sauvage et la princesse
Norske stemmer: Modou Bah, Hannah Storm, Mads Henning Skar-Jørgensen, Harman Tømmeraas, Håkon Seip, Numa Edema Norderhaug, Sarah MacDonald Berge
Sjanger: Animasjon / Familiefilm / Fantasy / Barnefilm
Regi: Michel Ocelot
Nasjonalitet: Frankrike
Aldersgrense med begrunnelse: 6 år
Denne filmen inneholder enkelte litt dramatiske scener og nifse figurer. Da filmen foregår i et eventyrunivers, får filmen aldersgrense 6 år.Språk: fransk
Produksjonsår: 2022
Distributør: Fidalgo Filmdistribusjon
HANDLING
I oldtidens Egypt møter vi en ung konge som vil bli farao. I den franske middelalderen møter vi en mystisk gutt som stjeler fra de rike og gir til de fattige. Og i Tyrkia på 1700-tallet møter vi en prins og prinsesse som rømmer for å leve sammen. I filmen møter vi en forteller som introduserer de tre historiene for oss. Som hun sier: folk som bare har en historie, mangler fantasi. De tre historiene henter inspirasjon fra eventyr og sagn, det er de gode mot de onde og kjærligheten seirer alltid til slutt.
En eksplosjon av farger i tre fortellinger, tre epoker og tre universer.
Den ene er et epos fra det gamle Egypt, den andre en middelalderlegende, den tredje en 1700-tallsfantasi i osmanske kostymer og tyrkiske palasser – som skal bli revet med av kontrastrike drømmer, befolket med fantastiske guder, opprørende tyranner, muntre årvåkne, skarpsindige elskere, prinser og prinsesser som gjør som de vil – i en eksplosjon av farger.
Michel Ocelot har viet hele sin karriere til animasjon.
Selvlært skriver han sine egne historier, tegner selv karakterene til filmene sine og skaper deres grafiske univers.
I 1998 oppdaget publikum Kirikou og heksen. Mange filmer fulgte – som i (2000), Kirikou and the Wild Beasts (2005), Azur og Asmar (2007), Kirikou and the Men and the Women (2012), eller Dilili i Paris (2018).
Mens man møter middelalderens bødler, graver den franske regissøren og manusforfatteren Michel Ocelot i historikernes fortid, henter inspirasjon fra dem og omarbeiderfortellingene deres.
Farao, den fredløse og prinsessen er en animasjonsfilm som fremhever all styrke hos den franske filmskaperen.
Historieforteller spør: Hvilken historie vil du fortelle oss?
–Den du vil ha, svarer artisten til et publikum som er ivrige etter å unnslippe virkeligheten.
Stilt ovenfor de mange forslagene som forsamlingen har lansert, samler historiefortelleren (Aïssa Maïga) ideer, som raskt tar form av tre korte fortellinger som hun videreformidler.
Først er det The Pharaoh (Farao), en historie fritt inspirert av en tekst innskrevet på «The Dream Stele» (VII århundre f.Kr. AD) og som fremstiller gjenerobringen av Egypt.
Ocelot bruker denne konteksten, hvorfra han broderer en kjærlighetshistorie.
Selv om det er forutsigbart, som de fleste eventyr er, transporterer handlingen seerne til den fjerne fortiden hvor gudene samarbeider med dødelige og hvor godhet og visdom seirer over dårlige følelser.
I The Beautiful Savage (Den fredløse) er Ocelot inspirert av «Tale of the Beautiful Savage» fra boken Le Trésor des contes av Henri Pourrat. Et barn blir jaget bort av sin hensynsløse far for å frigjøre en fange. Han vokste opp i skogen og ble en slags Robin Hood som lyktes med alt.
Til slutt frakter La prinsesse Rose (Prinsessen) oss til kysten av Middelhavet, til Marokko fra 1700-tallet, hvor en ressurssterk prinsesse og en driftig prins trosser stive lover og bygger sin egen historie.
For å fordype tilskueren i den spesielle atmosfæren til hver av historien, fremstiller Ocelot tre grafiske univers som intimt skaper en nydelig atmosfære. Egypt er gjenkjennelig på alt av klisjeér, spesielt fraværet av perspektiv i tegningen, de profilerte karakterene, faraoenes overflod eller til og med gudene Khnum, Osiris eller Amon, som yter fortellingen rettferdighet.
For å fremheve middelalderen valgte tegneren å fremstille karaktererene i svarte skygger, noe som gjorde atmosfæren tyngre og fremkalte hardheten i denne bøddelens tid.
Og selvfølgelig bytter han stilen i den tredje historien, under Marokkos asurblå himmel, på det offentlige markedet, hvor vannmeloner, kanelkaker, armenske spyd, yoghurt, rips, tyrkiske herligheter og andre delikatesser blomstrer under øynene våre og avgir parfymer du nesten kan lukte.
Michel Ocelot er ikke bare en utmerket historieforteller, men også en slags dokumentarfilmskaper som bidrar til å berike barnekulturen ved å grave i eldgamle tekster.
Den vil imidlertid bli kritisert for noen få stereotypier, spesielt scenesettelsen av skjønnhet – prinser og prinsesser er estetisk perfekte – samt kjærlighetsforhold som er veldig forutsigbare. Men å gå inn i eventyrverdenen er også å følge virkeligheten, uansett hvor sublimert den er.
Facebook
RSS